La oss ta deg med på tur til Norges vestligste punkt

Turen til Utvær går i åpent havstrekk og reisen kan være en like flott opplevelse som selve målet! Ved ankomst Utvær går man i land og rusler rundt og ser på attraksjonene: Fyret, Slipeberga, Moloen og Paradis! Dette tar ca. 1,5 time, før turen går tilbake.

Lenger vest enn Utvær er det ikke mulig å reise i Norge dersom du skal ha fast grunn under føttene. Det er ingen fastboende igjen på fiskeværet, og området er i dag et naturreservat. Fra Utvær er det bare drøyt 200 nautiske mil til Shetlandsøyane. Her slipte vikingene knivene og øksene sine på sin veg i viking, dette ser en fremdeles tydelige spor av i berget sørvest på holmen.

I middelalderen var det et kapell sør for de nåverende husene. Det er uvisst når kapellet ble bygd, men de første skriftlege kildene som nevner kapellet, er Bjørgynar Kalveskinn fra 1320. Kapellet hadde inntekter gjennom gaver og fiskeskatt. På 1600-tallet eide det 15 kyr og 27 sauer som ble utleid. Senere på 1600-talet opplevde Utvær kapell å bli røvet av skotske sjørøvere.

Kapellet ble laget av tømmer og var ca. 7,5 m langt og ca. 6,3 m brett og der var ca. 120 sitteplasser. Kapellklokken fra 1641 står i dag utstilt på de Heibergske Samlinger på Kaupanger. I kapellet ble det holdt 4 prekener i året. Presten kom i båt frå Eivindvik og satt ofte værfast på øyene lenger inne. I 1718 ble kapellet flyttet til Husøy, og da Straumen kirke blei tatt i bruk ved slutten av 1800-talet, ble kapellet revet.

Historien sier at en irsk kongsdatter, St. Sunniva ble overfalt av vikinger i det tiende århundre. Hun samlet slekt og venner i tre båter og uten våpen, årer og seil la de ut på storhavet. Skipene drev i land ved Selje (Selje kloster), Kinn og Utvær. Kapellet på Utvær ble viet til St. Clemens som var vernehelgen for sjøfolk og ankersmeder

Fiskeværet Utvær lå midt i smørøyet for det rike sildefisket på 1800-talet, og på det meste bodde mellom 200 og 300 mennesker i det lille øysamfunnet.

I februar 1945 ble fyrtårnet satt i brann under et alliert flyangrep. Det ble gjenreist mellom 1948 – 1952 og selve fyret fikk da en annen utforming enn tidligere og “balkongen” på toppen en etasje mindre.

Omleggingen av fiskeriene gjorde etter hvert Utvær til et forlatt sted. Folket flyttet, og i 1958 bodde det bare to familiar igjen på den lille øyen. I dag er det altså ingen fastboende igjen, men på sommeren fyller feriefolk husene, og det er liv og røre som i gamle dager.